Denne gangen svei det litt mer enn han forrige, kanskje for denne personen er en fantastik person. Ja, han var kanskje frekk som sa det, tenker du, men han var full og kranglet med alle den dagen, men han ville snakke med meg om det, lurte på hvorfor jeg ble så lei meg da han sa det til meg, kanskje fordi det var nyttårsaften, kanskje fordi jeg er hypp. Men hva er er det som gjør at han ALDRI kommer til å bli forelsket i meg da?
Er det fordi jeg er feit? Jeg som har blitt så "tynn" å fin etter jeg flyttet opp her. Eller er det fordi jeg ikke er fin nok for han? Eller er det personligheten min? Hva er det? Hvordan kan to personer klikke så godt i sengen, å ha så god sex, være skam tiltrukket av hverandre, le mye, ha det kjempe kjekt ilag også kan den ene si noe sånt? Greit nok hvis det var god sex, greit nok hvis det bare var overfladisk, men er det dèt da? I mine øyne er det ikke det. Og en at en så fantastisk person som han er, så kan jeg ikke forstå det.
Det jeg ikke forstå er at når noen kan ha så mind blowing sex og begge parter syns det og at det ikke betyr noe? Jeg forstår ingenting jeg, men jeg får ta tiden til hjelp, men the story of my life, det ender nok opp med at det er jeg som blir såret.
Julen, romjulen, nyttårsaften og begynnelsen på nyåret er en vanskelig tid for meg, kanskje derfor jeg svartmaler alt også. Har drømt mye om mamma sin eks. Jeg har drømt at mamma blir sammen igjen med han og jeg går rundt å stresse og skjønner ikke hvordan hun kan ha blitt det. Så mye som han har ødelagt meg. Han påstar at han har forandret seg, alt dette er jo også i siste leiligheten vi tre bodde sammen i. Dette er jo ikke noe jeg er redd for at skal skje, men kanskje i underbevisstheten min så sliter jeg med at jeg ikke kan forstå hvordan mamma kunne la det skje. Og ikke minst late som om at alt er bra nå. Tydeligvis er det ikke, jeg drømmer jo stadig vekk om han, noen perioder snakker jeg om han. Og det som jeg syns er værst av alt er at jeg ikke vet alt som han har gjort mot meg. Jeg både vil og vil ikke vite det, men til syvende å sist vil jeg det, siden folk har satt spørsmålstegn til eneklte ting som de tror har skjedd med meg, som jeg ikke husker. Men det jeg husker og det jeg vet er at han har ødelagt mye for meg. Bursdag, jul, nyttår, fisking, ski, negleklipping og det værste av alt at jeg har selv blitt voldelig. Kanskje jeg burde skrive et brev til han og fortelle hva han har gjort med meg, og så klart avslutte med at jeg har det fantastisk nå slik at han ikke kan få den tilfredstillelsen av å ha ødelagt hele mitt liv, Det sykeste av alt er at jeg kommer til å få dårlig samvittighet hvis jeg gjør det. Men kanskje det er den beste løsningen siden jeg ikke kan snakke med mamma om det, hun kommer til å dø av dårlig samvittighet og hun har det nok som det er, til tross for at hun later som hun ikke har det.
Men til tross for alt dette, så trives jeg på Voss, jeg angrer ikke på å ha flyttet opp her. Ingen mann kan få meg til å angre på det, uansett hvor såret jeg blir. Og jeg har jo dawgzen min. <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar